Kva er ei konsekvensutgreiing (DPIA)?

Dokumentet personvernombodet spør etter før AI-verktøyet kan setjast i bruk. Kva det skal innehalde, når det er påkravd, og ein ferdig mal å byggje på.

Ein konsekvensutgreiing, ofte kalla DPIA etter den engelske nemninga data protection impact assessment, er ein strukturert gjennomgang av kva ei ny behandling av personopplysningar kan bety for dei det gjeld: kva som blir behandla, kvifor, kva risikoane er, og kva vernetiltak som finst. GDPR krev ei slik utgreiing når behandlinga truleg medfører høg risiko, og å ta i bruk AI som handsamar personopplysningar hamnar ofte i denne kategorien, særleg i offentleg verksemd.

Det høyrest kanskje verre ut enn det er. Ei god konsekvensutgreiing for eit AI-verktøy er eit par sider som svarar ærleg på konkrete spørsmål: kvar blir opplysningane behandla, kven er databehandlar, kva skjer med det som blir skrive inn, kor lenge blir det lagra, og kva kontroll har vi? Det vanskelegaste er ofte å få svar frå leverandøren, ikkje å skrive sjølve dokumentet.

Derfor har EuroWork gjort halve jobben på førehand: på sida Förtroende ligg det ei ferdig mal for konsekvensutgreiing der alle opplysningar om tenesta allereie er fylt ut (Frankfurt-drifta, underleverandørane, sensitivitetsgranskinga, kasseringa), slik at den som er ansvarleg for personvern hos dykk berre treng fylle ut føremålet og vurderinga for dykkar verksemd. Det som elles kan ta veker med e-postveksling, er gjort unna på ein ettermiddag.

EuroWork

Medarbeidarane dine nyttar allereie AI, ofte på private kontoar der ingen ser kva som blir lime inn. Med EuroWork får dei same AI-hjelpa på ein stad der du har kontrollen: sensitive data blir fanga opp før dei blir sende, behandlinga skjer i EU, kvar einskild svar viser prisen sin, og leiinga set reglane.

Sjå korleis EuroWork fungerer →