To av hundre og femti gjettet riktig

Dette er en av de fineste tingene jeg vet, og du kan prøve det ved kjøkkenbordet i kveld. Elizabeth Newton, doktorgradsstudent ved Stanford, gjorde det til et eksperiment.

To personer. Den ene trommer en kjent melodi på bordplaten. For eksempel «Ja, vi elsker». Den andre skal gjette hvilken sang det er.

Før de begynner, får den som trommer gjette hvor mange som klarer det. De fleste sier omtrent halvparten. Det høres jo ikke urimelig ut. Sangen er jo så tydelig.

Hundre og femti sanger ble trommet. To ble gjettet riktig.

To. Av hundre og femti. De som trodde halvparten, tok feil med omtrent førti ganger, og la ikke en gang merke til det mens de satt og trommet.

Hvor forskjellen sitter

Den sitter inne i hodet på den som trommer. Når hun slår fingeren i bordet, hører hun hele sangen. Melodien, teksten, refrenget, kanskje bestemors stemme som sang den. Det er jo opplagt hvilken sang det er.

Den andre sitter på andre siden av bordet og hører noen som trommer med fingeren.

Det kalles kunnskapens forbannelse, og det er ingens feil. Når du først kan noe, er det umulig å pakke det ut igjen og huske hvordan det var å ikke kunne. Du hører rett og slett ikke din egen tromming som tromming.

Hvorfor dette handler om AI på jobben

På nesten hver arbeidsplass jeg besøker, sitter det to eller tre personer som allerede bruker AI hver dag. De limer inn et utkast for å få det penere. De ber om et sammendrag av det underlaget som ingen gidder å lese. De lar AI ta første støyten på den vanskelige e-posten.

De hører hele sangen.

Sjefen sitter på andre siden av bordet og hører tromming.

Og her kommer det som gjør vondt: den som bruker AI, tror at hen forklarer seg helt utmerket. Akkurat som de som trommet, trodde de på halvparten. Når hen sier «det sparer vanvittig mye tid», hører hen sine egne tretti små øyeblikk den uken. Sjefen hører en mening uten innhold, omtrent som når noen sier at en film var bra.

Det er derfor disse samtalene stopper opp. Ikke fordi noen er imot, ikke fordi noen er dumme. Men fordi et menneske som hører en melodi, prøver å overbevise et menneske som hører tromming, og begge er helt overbevist om at de snakker om det samme. Det er nesten rørende, hvis det ikke var så dyrt.

Det gjelder oss også

Så leste jeg vår egen nettside med dette i bakhodet, og det var ingen munter lesning.

«Hvert spørsmål besvares av den billigste AI-modellen som klarer oppgaven.»

Vi hører hele sangen der. Vi hører ruteren, kvalitetstersklene, kostnadsloggen og månedsgrensen, og vi er ganske stolte av det hele. Men en kunde hører tromming. Og ærlig talt: setningen handler om vår motor, ikke om kundens tirsdag.

Så skrev vi den om. I stedet for å fortelle hva tjenesten er, forteller vi hva noen faktisk gjorde:

Legg ved to versjoner av en avtale og spør hva som er forskjellen. Vi prøvde med to utkast til en kjøpsavtale der en bisetning om personalansvar var fjernet og garantitiden forkortet fra tjuefire måneder til tolv. Begge endringene kom tilbake, med hva de betyr i praksis for kjøperen.

Nøyaktig samme tjeneste. Forskjellen er at den andre versjonen kan gjenfortelles i pauserommet til noen som aldri har hørt om oss.

En test du kan bruke i morgen

Ta hvilken som helst setning fra deres egen produktbeskrivelse, tjenestebeskrivelse eller tilbud. Still ett enkelt spørsmål til den:

Kan noen som ikke kjenner oss gjenfortelle hva som skjer, uten å bruke ett eneste av våre ord?

Hvis den ikke klarer det, er det tromming. Den føles krystallklar for deg, for du hører jo sangen. Det er ingenting å skamme seg over, alle gjør det. Men den må skrives om.

Noen eksempler, alle fra virkelige tekster:

• «En modulær plattform med høy konfigurerbarhet.» Mot: «Dere bestemmer selv hvilke deler som er på, og kan endre det uten å ringe oss.»
• «AI-drevet effektivisering av administrative prosesser.» Mot: «Møtet blir tatt opp, og du får referatet med beslutninger og ansvarlige, klart til å dele.»
• «Sikrer etterlevelse av regelverk.» Mot: «Før noe sendes ut, blir det gjennomgått, og inneholder det personopplysninger, skjerpes beskyttelsen automatisk. Du får se hvorfor.»

Legg merke til at den andre versjonen ikke er enklere. Den er mer konkret. Det er hele trikset. Vi tror ofte at vi skal forenkle, og så blir det bare mer vagt. Det som hjelper, er å bli konkret.

Hva dette betyr hvis dere vurderer AI

Hører du sangen: slutt å argumentere. Vis i stedet én eneste ting som skjedde i går, med dokumentets navn og hva som kom tilbake. En liten konkret hendelse slår ti adjektiver, hver gang.

Hører du tromming: du er ikke treg, du mangler bare sangen. Be om den. Ikke spør «hva kan AI gjøre for oss». Spør «hva gjorde du i tirsdags som du ikke ville gjort ellers». Det svaret er vanligvis mye morsommere enn hvilken som helst presentasjon.

Og skal du beskrive noe du selv har bygget, for noen som skal betale for det: ikke trom. Spill sangen. Gjerne med bestemors stemme i.